Noen få voksne prøvde å nå inn til Regina Lee Jones da hun var ung og sårbar. Men det var altfor lite, og da hun i fortvilelse forsøkte å ta sitt eget liv, fikk hun kjeft. I dag kan Regina Lee Jones lett gjenkjenne sårbarhet hos barn og unge, og mener voksne må bry seg mer og lytte bedre når ungdom forteller.

Som liten jente prøvde Regina første gang å fortelle om en vond opplevelse, men det skulle gå mange år og flere forsøk før hun ble lyttet til. Det tok også lang tid og mange forsøk til før hun innså at hun var et offer for menneskehandel. Hun vet derfor mye om hva som skal til for å avdekke og hjelpe.

Hun hadde gode karakterer på skolen og var en flink elev. Men traumene fra barndoms- og ungdomstiden satte seg i kroppen, og som ungdom gjorde hun det hun kunne for å fortrenge. Hun snakket ikke om det og ga inntrykk av ikke å bry seg. Det ble mye festing, alkohol og gutter og utad fremsto hun etter hvert som tøff og aggressiv og hadde flere selvmordsforsøk.

- Jeg var nok ikke så lett å hjelpe, men i dag tenker jeg at ungdommer som oppfører seg aggressivt ofte håper at en voksen skal legge merke til dem.

Spesielt én episode husker hun godt. Ved en overnatting på internatskolen forsøkte hun å ta livet sitt, men da hun dagen etter våknet, var hun fyllesjuk og det var blod overalt.

- Det kom en voksen ansatt og kjeftet på meg for å ha grist til med alt blodet. Helgen etter kom hun med pannekaker til meg, og det husker jeg så utrolig godt som en kjærlig handling. Men hun spurte meg aldri om noe, så da sa jeg ingenting.

Hun holdt det vonde inni seg, og det tok mange år før hun fikk hjelp. I stedet havnet hun i prostitusjon og menneskehandel – les mer her.

Desperat situasjon
Første gang hun rømte fra bakmennene, var årsaken en ny graviditet.
- Jeg ville ikke presses til en ny abort, så jeg tok en beslutning om å slutte med narkotika og komme meg bort. Jeg avtalte med en taxisjåfør at han skulle hjelpe meg å rømme. I fire timer satt hun stille i bilen og ba.
- Jeg er ikke religiøs, men jeg ba for barnet mitt, som jeg var redd for å miste.

Hun lyktes med å forlate bakmennene, men havnet rett i et voldelig parforhold. Over lengre tid forsøkte hun å få hjelp til å komme seg ut av forholdet.

Hjelpen var mangelfull, og til slutt ble situasjonen så desperat at hun på nytt søkte seg tilbake til prostitusjon. Hun ønsket seg utenlands for å tjene penger, og kontaktet noen hun visste sendte utenlands. Men det gikk ikke så bra. Etter et kort opphold på Island, kom hun til Norge, hvor hun ganske raskt kom i kontakt med hjelpetiltak for kvinner og menn i prostitusjon. De hjalp med alt det praktiske gjennom prosessen ut, med jobbsøknad, språkkurs, søke sosial støtte. Det er mye de gjorde og fortjener en stor takk.

Prosentret og etter hvert en politistudent ble gradvis starten på veien ut.
- Det var egentlig så enkelt at hun satt ved siden av meg på sofaen, spurte hvordan det går (på engelsk) og at jeg var klar til å fortelle. Alt bare rant ut av meg. Hun lyttet, og begynte å forklare om lover og regler og at hun kunne hjelpe meg med å snakke med noen inn i politiet. Jeg fikk også en kontaktperson ved Prosentret som ble til god hjelp.

Å forlate det gamle livet var likevel ikke lett.
- Det begynte å hope seg opp og jeg var utslitt. Jeg tjente ikke nok penger, bakmennene var sinte og ungene mine var i Estland. Samtidig begynte jeg å tro på informasjonen jeg fikk her i Norge om at jeg var utsatt for menneskehandel. Men det var vanskelig å tro på, for jeg hadde jo selv kontaktet dem!

Det endte med at hun måtte ta et valg. Underveis fikk hun god hjelp fra advokat og var også i kontakt med Kripos og norsk politi.
- Jeg følte meg aldri presset, men fikk råd og informasjon. Kripos sa jeg ikke skulle bryte kontakten med bakmennene før barna var i Norge. Hvis barna var her kunne jeg søke arbeidstillatelse. Men til slutt ble alt bare så fortvilende at vi fikk smuglet barna til Norge, forteller hun. Den første tiden levde de i skjul for bakmenn og eks-mann, men til slutt valgte Regina åpenhet – og har bl.a fortalt historien sin på estisk tv. 

Relasjoner tar tid
I dag har Regina Lee Jones lyktes med å skape seg et nytt og trygt liv her i Norge. Hun er opptatt av at erfaringene hennes skal komme andre til nytte. Blant annet har hun dannet organisasjonen  «Usynlige barn», som hun jobber med å få finansiert. Hun ønsker også å forbedre rettsikkerheten for ofre for menneskehandel, ved å finne en metode for hvordan saker om menneskehandel kan føres uten at ofrene må vitne.
Og ikke minst ønsker hun at vi skal bli bedre til å se potensialet i alle skjebnene, alle menneskene.
 - Jeg ser det også her i Norge. Ungdommer forteller som bare det, hvis vi viser dem at vi vil lytte. Men det tar tid å etablere relasjoner, og ofte blir det så mange møter uten at noen snakker ordentlig med det barnet eller den ungdommen det gjelder.

Det er viktig at man snakker ordentlig med ungdommer som sliter, og at man lytter også til det som blir sagt mellom linjene. Man må også følge opp, og vise med handlinger at man bryr seg - og helst bør det være faste personer de kan forholde seg til. Vi må se alle for den de er - med ressurser og potensial!