En fortelling om sårbarhet: Reginas historie - del 1


Den røde tråden gjennom Reginas barndom og ungdomstid er sårbarhet. Som liten jente ble hun befølt av en onkel, som tenåring ble hun innesperret, voldtatt og mishandlet. Ingen lyttet til hennes forsøk på å fortelle, og ingen så forbi jentas aggresjon og destruktive atferd. Hun havnet i en situasjon med utnyttelse, prostitusjon og menneskehandel.


Regina Lee Jones vokste opp i Estland hos sine besteforeldrene. Moren slet psykisk.

- Da jeg fortalte om onkels overgrep, ble det ingen reaksjon. Bestemors svar var at «voksne menn gjør det noen ganger», det var nok skambelagt å ha en overgriper i familien.

Innesperret og voldtatt
I ungdomstiden gikk det virkelig galt. Som 15-åring bodde hun en kort stund hos moren, som i perioder var bortreist. Reginas storebror bodde der med sin kone, men en dag var han forsvunnet. Kona hadde vært utro, så han hadde blitt sint og forlatt huset. Kona fant en ny, fremmed mann som hun tok inn i huset, og paret viste seg å ha store psykiske problemer. Regina ble innelåst på et rom og var fullstendig i parets vold i flere uker. Hun ble voldtatt og grovt mishandlet.

- Det mest ødeleggende var at jeg ble behandlet som om jeg ikke hadde noen verdi. I ettertid viste det seg å være det vanskeligste å kvitte seg med. Finne verdi i meg selv.

Plutselig én dag tok det slutt. Moren hadde ringt og sa hun kom hjem. Da pakket paret sammen, slapp henne ut og forlot stedet.
- Jeg vasket og ryddet, men da min mor kom hjem fikk jeg kjeft for å ha latt en fremmed mann bo hos oss. Jeg sa ingenting, bare prøvde å fortrenge.

Fortrengte alt
Da hun startet på skolen etter sommeren, var likevel ingenting som før. Det ble eskalerende festing, alkohol og gutter. Hun gjorde sitt beste for å fortrenge.

- Jeg ble en person uten personlige grenser og klarte ikke å si nei når noen begynte å ta på meg. Da lot jeg det bare skje, som om jeg frøs innvendig og ventet på at det skulle ta slutt. I andre situasjoner fremsto jeg nok mer tøff, som når det gjaldt å imponere andre med å gjøre noe crazy, uventet og ulovlig. Det ble stjeling, utpressing av penger osv. Men jeg ble aldri tatt.

Jeg kunne rømme hjemmefra uten at noen lette etter meg

Flere selvmordsforsøk fulgte, men selv forsto hun ikke hvorfor. Som en voksen «overlever» kan hun se at hele henne skrek etter at en voksen skulle forstå, men i stedet ble det verre. Ingen så hvor mye jenta slet. Hun sluttet på skolen og fikk seg jobb, men festingen tok overhånd. Hjemme var det konstant krangling. Én dag kom hun i snakk med eieren av en lokal videobutikk.
- Han spurte meg hvorfor jeg gjorde det gratis med gutter når jeg kunne få betalt, og ga meg et telefonnummer. Jeg gikk tilbake til besteforeldrene mine og prøvde en stund til, men det gikk ikke. Til slutt ringte jeg.

Ble truet
Slik havnet hun i prostitusjon og menneskehandel. Hun ble kjørt til en annen del av Estland og etter hvert satt i arbeid. De brukte ulike maktmidler, og både psykisk og fysisk vold.

- Da jeg ble gravid trodde jeg de ville la meg gå, men i stedet ble jeg truet og fikk klar beskjed om å jobbe. De var flinke til å overtale, og blant annet sa de at jeg ikke ville klare meg som enslig mor. Det var vanskelig, for jeg ville jo egentlig ha barnet og hadde sett for meg et nytt liv som mamma. Men de fikk meg til å tvile og det endte med abort.

Etter det var det ingen stopp, og etterhvert ble de en gjeng på 3-4 jenter, med tilsvarende historier: Alle hadde rømt hjemmefra eller ingen som lette etter dem. Bakmennene som satt med kontrollen, visste godt å utnytte deres sårbare situasjon.

- Sjefen snakket mye om hvor godt han tok vare på oss, og at vi var en familie. Ble det problemer med kunder, ordnet de opp – og det ga også en viss status å være under deres beskyttelse. På en syk måte føltes det derfor som en familie, vi søkte tilhørighet. Samtidig var det frykt og straff, og så kom narkotika. Lenge hadde vi ikke hatt noe å bruke penger på, for vi fikk ikke drikke alkohol og var aldri interessert i fine klær og materielle ting. Men da narkotika ble introdusert fikk vi noe å kjøpe.

Bakmennene ga oss en slags trygghet

Først da hun på nytt ble gravid, fikk hun nok og rømte. Dessverre rett inn i et voldelig parforhold, og i en periode var hun tilbake i prostitusjon igjen, som til slutt førte henne til Norge.

Les mer om hvordan hun til slutt kom seg ut av den onde sirkelen

I dag føler hun seg trygg, og gjør sine erfaringer til nytte for andre, bl.a gjennom åpenhet og som styreleder og ildsjel bak organisasjonen Usynligebarn.com.

- Det er viktig for meg å ha gjort mer med mitt liv enn bare å ha erfart, sier hun, som i dag også skaffer seg en utdannelse.

- Jeg tenker at bakmennene finner de sårbare menneskene. Jeg var ensom, festet og drakk og hadde det dårlig. Min historie er fra Estland, men jeg ser det også i Norge. De sårbare finnes overalt, og når en ungdom sliter, er følelsene og reaksjoner nesten identisk, helt uavhengig av hvilket land de bor i. Altfor ofte treffer jeg ungdom som sier de har et problem og har prøvd å fortelle, men at ingen hjelper. Barn og ungdom snakker nok litt annerledes og bruker ikke alltid direkte ord som "jeg har det vanskelig". Derfor kan det være vanskelig å forstå hva de strever med, men da må vi lytte ekstra godt, avslutter Regina Lee Jones.


 



Artikkelen er bygget på et innlegg Regina Lee Jones holdt i 2018: https://vimeo.com/299822942. og er skrevet i samråd med Regina. Se også www.usynligebarn.com