Internasjonalt er tvungen tigging, eller utnyttelse av sårbare personer til tigging, svært utbredt. I Norge er det noen fellende dommer der mindreårige og sårbare voksne har blitt utnyttet til tigging, også i kombinasjon med andre utnyttelsesformer (seksuelle formål, kriminalitet).
Tigging, gatesalg og gateartisteri er aktiviteter som utøves i det offentlige rom og som er rettet mot befolkningen generelt. En del av de personene som er involvert i dette er migranter i sårbare situasjoner, som kan være i risiko for å bli utnyttet. Dette gjelder særlig barn, eldre, personer med funksjonsnedsettelser, og personer som er i en spesielt vanskelig situasjon grunnet stor gjeld, rusavhengighet e.l. Fattige tilreisende EU/EØS-migranter kan være spesielt sårbare for utnyttelse.
Det har vært et stort fokus på om tiggingen roma og andre EU/EØS-borgere utfører i Norge er organisert av bakmenn. Forsker Ada I. Engebretsen konkluderte i en NOVA-rapport fra 20121 med at det ser ut til at tiggingen hovedsakelig er familieorganisert og at de ikke er ofre for kriminelle nettverk som utnytter deres arbeid. Dette ble bekreftet i en omfattende forskningsrapport fra Fafo i 20152. Gjennom videre forskning har forskere fra Fafo3 også kommet fram til at flertallet av rumenske roma som oppholder seg i Oslo, har reist sammen med familie og/eller nettverk fra hjemstedet. Deres forskning viser at det er vanskelig å monopolisere eller ta kontroll over de ressursene som trenges for å tigge (informasjon, lån, transport, tiggeplasser og trygge steder å sove), og at familie og nettverk som regel gir beskyttelse og støtte. De understreker at de som har kommet hit alene, uten samme tilgang til informasjon, støtte og beskyttelse fra familie og nettverk, er mer sårbare. Avhengigheten til familie og nettverk kan imidlertid øke sårbarheten for utnytting innad i familienettverk, der familiens mannlige overhode eller eldre kvinnelige slektninger kan utøve makt ovenfor barn og voksne, da kostnadene for å bryte ut oppleves som for store.
Blant gruppen fattige tilreisende EU/EØS-borgere kan det altså befinne seg spesielt sårbare individer, som det er viktig å være spesielt oppmerksom på. I tillegg til personer som kommer alene og/eller ikke har tilgang til et støttende nettverk, kan dette være barn, eldre, syke, og personer med nedsatt fysisk eller kognitivt funksjonsnivå.
Les mer:
Fotnoter/kilder:
1 Engebretsen, Ada I. (2012): Tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere? Myter og realiteter om utenlandske tiggere i Oslo. Oslo: NOVA
2 Djuve, Friberg, Tyldum og Zhang (2015): When poverty meets affluence. Migrants from Romania on the streets of the Scandinavian capitals. Oslo: Fafo
3 Friberg og Tyldum (2019): Rumensk tiggemigrasjon i et menneskehandelsperspektiv. Tidsskrift for samfunnsforskning 01/2019 (Volum 60)
