Barnevernets ansvar for mindreårige som er eller står i fare for å bli utsatt for menneskehandel


Barnevernet har sammen med politiet ansvar for å beskytte og ivareta barn som blir, eller står i fare for å bli, utnyttet i menneskehandel.


Dersom barneverntjenesten mottar bekymringsmelding om barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal forholdet snarest undersøkes. Barnevernloven § 4-2 pålegger barneverntjenesten å gå gjennom innkomne bekymringsmeldinger og vurdere om de skal følges opp med undersøkelser. Dette skal skje snarest mulig, og senest innen en uke. Dersom barneverntjenesten mener det er rimelig grunn til å tro at det foreligger forhold som gir grunnlag for tiltak etter kapittel 4 i barnevernloven, skal forholdene snarest undersøkes (§ 4-3). Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, i særlige tilfeller kan fristen være seks måneder (§ 6-9).

Bufdir sitt rundskriv1 om barnevernets håndtering av saker der mindreårige kan være utsatt for menneskehandel gir retningslinjer for hvordan ansatte i barneverntjenesten skal identifisere og følge opp mindreårige antatte ofre for menneskehandel.  Det slås blant annet fast, i tråd med Europarådskonvensjonen, at det ved tvil om barnets alder likevel skal gjennomføres undersøkelser og iverksettes nødvendige beskyttelsestiltak frem til alderen er avklart. I samarbeid med politiet skal barnets sikkerhetssituasjon vurderes, og barnet skal sikres og ivaretas på best mulig måte. Rundskrivet tar for seg hvordan barneverntjenesten kan identifisere barn som kan være utsatt for menneskehandel, og hvordan barneverntjenesten skal samarbeide med politi, utlendingsmyndigheter og andre aktuelle instanser.

Når det gjelder tiltak, understrekes det at det i menneskehandelssaker er ekstra viktig å handle raskt, men at minste inngreps prinsipp gjelder også her, som i andre barnevernssaker. Tvangstiltak skal ikke settes inn dersom det er tilstrekkelig med frivillige tiltak, og barnet bør hele tiden motiveres for frivillig beskyttelse.

Barnevernloven § 4-29 er en bestemmelse for barn som står i fare for å bli utnyttet til menneskehandel og trenger en midlertidig plassering i institusjon. Bestemmelsen skal benyttes når andre plasseringsalternativer ikke anses å gi tilstrekkelig beskyttelse, og åpner for at det settes inn omfattende beskyttelsestiltak. Eksempler på aktuelle beskyttelsestiltak er begrensninger i barnets adgang til å motta besøk, begrensninger i barnets bevegelsesfrihet utenfor institusjonens område, begrensninger når det gjelder hvem som skal få vite hvor barnet er, samt begrenset adgang til kommunikasjon via telefon, internett og sosiale medier. Samlet plasseringstid etter denne paragrafen kan ikke overstige seks måneder.

Les mer på Bufdirs nettsider om barnevernets arbeid med mindreårige mulige ofre for menneskehandel. Bufdir har også gitt ut en veileder om mindreårige ofre for menneskehandel, rettet mot ansatte på barneverninstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.

Les mer: 

 



Fotnoter/kilder:

1 Rundskriv 1/2016: Barnevernets håndtering av saker der mindreårige kan være utsatt for menneskehandel