Menneskesmugling og menneskehandel: forskjeller og sammenhenger


Ofte henger menneskehandel og menneskesmugling sammen, men de er likevel ulike fenomener: Menneskehandel innebærer utnyttelse av mennesker, mens menneskesmugling handler om å frakte mennesker ulovlig over landegrenser.

Menneskesmugling1 er å frakte en eller flere personer, med deres samtykke, ulovlig over en landegrense - som regel mot økonomisk fortjeneste. Det er den irregulære og ulovlige grensepasseringen som er den kriminelle handlingen, og det er staten som er den fornærmede part ved at dens territorielle rettigheter er krenket. 

Menneskehandel innebærer utnyttelse av mennesker, og krever ikke at en landegrense blir krysset. Eventuelle grensepasseringer kan være lovlige eller ulovlige. Det er utnyttelsen, som er en krenkelse av personens menneskerettigheter og et brudd på straffeloven, som er den kriminelle handlingen.


Blant de aktørene som omtales som menneskesmuglere, finnes det personer og nettverk med svært ulike motiver og fremgangsmåter. Selv om de aller fleste tar betalt for sine tjenester, varierer det i hvilken grad og på hvilke måter de maksimerer sin økonomiske profitt. 

Ofte kan det være en direkte eller indirekte sammenheng mellom menneskesmugling og menneskehandel, eller andre former for utnyttelse. Mange ofre for menneskehandel krysser landegrenser irregulært/ulovlig, ved hjelp av menneskesmuglere. De kan være rekruttert i forkant, og menneskesmuglingen kan utføres av samme personer eller nettverk som står for den fremtidige utnyttelsen. Det kan også være slik at personen i utgangspunktet ønsket å migrere, og selv tok kontakt med smuglernettverk for å få hjelp til å organisere og gjennomføre hele eller deler av reisen - og etter hvert havnet i en utnyttelsessituasjon. Menneskesmuglerne kan benytte seg av trusler, grov fysisk og seksualisert vold ovenfor migrantene. Migrantene kan bli påtvunget økonomisk gjeld ved at kostnadene økes kraftig i forhold til det de hadde blitt forespeilet. De kan bli fratatt sine identifikasjonspapirer eller få tildelt en falsk identitet, slik at de risikerer å bli straffeforfulgt og/eller deportert for brudd på utlendingsloven. I noen tilfelles holdes migranter fanget, og deres familiemedlemmer blir presset for penger, eller de brukes som organdonorer eller blodgivere - for profitt eller for medlemmer av terrororganisasjoner eller andre grupperinger.

Menneskesmuglerne kan altså selv utnytte migrantene, de kan ha kontakter med andre nettverk som står for videre utnyttelse, eller de kan bidra til å sette personer i en sårbar situasjon slik at de er i risiko for utnyttelse på et senere tidspunkt, av andre aktører.

Noen av de som har blitt tiltalt og i enkelte tilfeller dømt for menneskehandel, har hatt andre motiver enn profitt. Dette gjelder for eksempel enkeltpersoner som har hjulpet familiemedlemmer med å komme til Norge2, og redningspersonell som har bidratt til å bringe båtflyktninger i land3.

Les mer:



Fotnoter/kilder:

UNODC (2018): Global Study on Smuggling of Migrants 2018 (lest 07.06.19)
2 Demokraten 07.08.18: 19-åring dømt for menneskesmugling av sin egen lillebror
3 Dagsavisen 01.07.19: Usikker fremtid for kaptein som tok migranter til havn