Menneskehandel regnes både som et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter, med store konsekvenser for de som utnyttes, og som en alvorlig form for kriminalitet som også har samfunnsmessige konsekvenser. Hva innebærer menneskehandel, og hvordan defineres det juridisk i Norge og internasjonalt?
Menneskehandel innebærer at mennesker blir utnyttet på ulikt vis, for å oppnå økonomisk gevinst eller andre fordeler for bakpersonen(e). Ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller andre virkemidler utnyttes kvinner, menn og barn til ulike former for arbeid/tjenester, prostitusjon og andre seksuelle formål, kriminalitet, tigging. krigstjeneste eller organhøsting.
Alle faser av utnyttelsen er straffbar, inkludert rekruttering, transport, innlosjering, mottak og medvirkning. Avhengig av grovhetsgrad, kan menneskehandel straffes med inntil ti års fengselsstraff.
- Straffeloven §§ 257 og 258
- Palermoprotokollen
Offerets eventuelle samtykke er irrelevant dersom det er et resultat av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd. Det er heller ikke nødvendig at noen av tvangsmidlene (vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon, utilbørlig atferd) er benyttet for at utnyttelsen skal klassifiseres som menneskehandel når det gjelder barn under 18 år. Barn regnes i denne konteksten som pr. definisjon å være i en sårbar situasjon – og man kan da se bort fra hvilke konkrete kontrollmidler som er benyttet i utnyttelsen.
- Mindreårige mulige ofre for menneskehandel
Ved internasjonal menneskehandel rekrutteres ofrene i ett land, og transporteres til et annet land der utnyttelsen skjer, ofte via et eller flere transittland. Flyktninger og migranter, som reiser på egen hånd eller ved hjelp av menneskesmuglere, kan også rekrutteres mens de befinner seg midt i migrasjonsprosessen eller etter at de har ankommet sitt reisemål. Ved innenlands menneskehandel foregår rekrutteringen og utnyttelsen i samme land. Norske statsborgere kan også være ofre.
- Menneskesmugling og menneskehandel
Menneskehandel kan være organisert av kriminelle nettverk av ulik størrelse og med ulik grad av organisering, eller den kan være uorganisert - det vil si at en eller flere enkeltpersoner står bak utnyttelsen. Utnytteren kalles ofte bakperson, og har ofte en relasjon til den som utnyttes, for eksempel som kjæreste/partner, foreldre/slektning eller bekjent/reisefølge. Det er ikke uvanlig at bakpersonene kommer fra samme lokalmiljø som de som blir utnyttet.
- Hvem er sårbare for utnyttelse?
- Hvem står bak utnyttelsen?
De som er utsatt for menneskehandel vil ikke alltid se seg selv som ofre eller oppfatte at de er i situasjonen ufrivillig. For noen oppleves utnyttelsessituasjonen som det beste alternativet de har.
- Om rekruttering, makt og kontroll
Det er mange former for utnyttelse. For at utnyttelse av mennesker skal kunne defineres som menneskehandel, må den i henhold til straffeloven og Palermoprotokollen inneholde visse handlinger, den må utføres ved hjelp av visse midler, og den må ha et formål om utnyttelse.
Les mer:
