Både enkeltpersoner og organiserte nettverk står bak menneskehandel.
Menneskehandel kan være organisert av kriminelle nettverk av ulik størrelse og med ulik grad av organisering, eller den kan være uorganisert - det vil si at en eller flere enkeltpersoner står bak. Utnytteren kalles ofte bakperson, og har ofte en relasjon til den som utnyttes, for eksempel som kjæreste/partner, foreldre/slektning eller bekjent/reisefølge. Det er ikke uvanlig at bakpersonene kommer fra samme lokalmiljø som de som blir utnyttet.
Enkeltindivider som er involvert i slik utnyttelse, har ofte et begrenset nettverk, og utnytter som regel kun én person eller et lite antall ofre, som oftest på et begrenset geografisk område. Ofte har bakpersonen en relasjon til offeret i utgangspunktet, som forelder/familiemedlem eller kjæreste/ektefelle, eller kommer i kontakt med offeret via familie/nettverk. Bakpersonene kan også skape en illusjon av en gjensidig relasjon med offeret, og deretter bruke dennes lojalitet som et middel for å gjennomføre utnyttelsen. Relasjonene er ofte komplekse, og den som utnytter kan oppleves som en omsorgsperson, eller som en redningsperson fra f.eks. vold og overgrep begått av andre. Det kan være den samme personen som står bak rekrutteringen som senere også utnytter personen, eller offeret kan formidles/overlates/selges til andre.
Les mer om rekrutteringsmetoder og makt- og kontrollmidler her.
Bakpersonene har ofte samme nasjonalitet som offeret, men kan også være norske statsborgere. Norske statsborgere kan stå bak utnyttelse både i Norge, og i offerets hjemland (dette gjelder særlig seksuell utnyttelse av mindreårige, i hjemlandet eller via nettstrømming).
Kriminelle nettverk som står bak menneskehandel, har gjerne en løs organisasjonsstruktur basert på familietilknytning eller felles etnisitet/nasjonalitet. Gruppene kan være relativt små, men har kontakter i både opprinnelses-, transitt- og destinasjonsland, og er i stand til å håndtere flere ofre og å transportere de mellom ulike land.
Les mer:
