I arbeidslivet kan det oppleves som vanskelig å skille mellom sosial dumping og det som kan være menneskehandel i form av utnyttelse til arbeid.
Sosial dumping er en samlebetegnelse for uakseptable arbeidsforhold, og handler om at utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard. Begrepet brukes også når det tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenlignet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Sosial dumping er imidlertid ikke et juridisk begrep eller omfattet av noe eget lovverk.
Det vil trolig avdekkes flere tilfeller av menneskehandel dersom personer som blir utsatt for sosial dumping i større grad får juridisk og annen bistand, og sakene blir undersøkt nærmere. Dette gjelder spesielt personer som ikke har lovlig opphold i Norge, og dermed bryter utlendingsloven og risikerer utvisning. I henhold til utlendingsloven kan man bli straffet dersom man formidler arbeid eller bolig for en utlending, når forholdet innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon1. Her kan det også være uklart hvordan dette skiller seg fra utnyttelse etter menneskehandelsparagrafen i straffeloven.
Les mer:
Fotnoter/kilder:
1 Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 108. Straff tredje ledd bokstav b
