Traumesensitiv tilnærming i arbeid med ofre for menneskehandel


I møte med ofre for menneskehandel og annen utnyttelse, må helse- og sosialarbeidere ta hensyn til at pasienten/brukerens tidligere erfaringer påvirker deres helse og deres møte med hjelpeapparatet.



Mange ofre for menneskehandel har opplevd livstruende eller traumatiske hendelser før, under og noen ganger etter menneskehandelssituasjonen. I tillegg til fysiske skader forårsaket av vold, kan ofre for menneskehandel også utvikle mindre synlige helseproblemer som følge av ulike former for overgrep.

Se  Helseproblemer hos ofre for menneskehandel og Traumer og traumebehandling
 

Formålet med en traumebevisst tilnærming

Traumebevisst omsorg er en tilnærming som tar hensyn til den potensielle effekten pasientenes tidligere opplevelser av overgrep kan ha på deres helse og på deres møte med helsevesenet. Målet er å sikre at all hjelp og omsorg er

  • tilpasset den enkeltes behov
  • støttende, og unngår dømmende uttalelser eller handlinger
  • integrert og helhetlig - offeret for menneskehandel blir behandlet som en hel person, ikke bare en liste over kliniske symptomer
  • styrkende (empowering) - pasientens rett til informasjon, personvern, kroppslig integritet og medbestemmelse blir respektert
  • basert på en pasientsentrert behandlingsplan


Traumebevisst omsorg innebærer å anerkjenne virkningen av traumatiske opplevelser på et individs liv og atferd, og deres oppfatning av seg selv og sin kropp. Personer utsatt for menneskehandel har ofte en rekke symptomer og helseproblemer som er påvirket av disse traumatiske opplevelsene. Eventuell vaktsomhet og motstand mot undersøkelser, mistillit til helsepersonell, angst for å sitte på et venterom fullt av andre mennesker og frykt for medisinske prosedyrer, kan ha sammenheng med tidligere overgrep.


Gevinstene ved en traumebevisst tilnærming

Helsepersonell med en traumebevisst tilnærming viser i sin kliniske praksis en forståelse av hvordan traumatiske opplevelser kan påvirke pasientenes atferd og oppfatninger av kropp og helse. For helsepersonell som bare ser disse pasientene i korte kliniske møter vil en ikke-dømmende, støttende tilnærming hjelpe til med å formidle til pasienten at ingen fortjener å bli skadet, og at alle fortjener å bli behandlet med respekt. For helsepersonell som har mulighet til å jobbe i lengre perioder med pasienten, kan den traumebevisste tilnærmingen bidra til å skape tillit hos pasienten, noe som kan senke terskelen for å fortelle om overgrep og menneskehandel.

Kulturelle normer, alder, utdanning, kjønn og personlig bakgrunn påvirker hvordan ofre for menneskehandel gir uttrykk for sine reaksjoner på traumatiske opplevelser. Slike reaksjoner kan omfatte sinne, fiendtlighet, irritabilitet, selvskading og tilbaketrekning, samt følelsesmessig nummenhet eller dissosiative tilstander. Det kan være store variasjoner når det gjelder reaksjoner på traumatiske opplevelser, hvordan pasientene presenterer symptomer i kliniske omgivelser og hvordan de snakker om hva som har skjedd. Dette betyr at det ikke er en enkelt ‘riktig måte’ å henvende seg til alle ofre for menneskehandel på.

Det er uansett viktig at helsepersonell styrker pasienter i det kliniske møtet, ved å oppmuntre til deltakelse og tilby informasjon og støtte. Helsepersonell som anerkjenner skjæringspunktet mellom fysiske og psykologiske problemer hos ofre for menneskehandel, kan imøtekomme medisinske og psykiske helsebehov på en integrert måte.
 

Pasientsentrert omsorg

Relatert til traumeinformert omsorg er konseptet pasientsentrert omsorg, dvs. omsorg som gjør pasienter sentrale i beslutningsprosessen i alle faser av det kliniske møtet. Menneskehandelssituasjonen er som regel uforutsigbar og preget av overgrep og manglende kontroll. Tap av kontroll over ens kropp og handlinger kan ha en betydelig negativ innflytelse på psykologisk helse. Det er viktig at helsepersonell gjenoppretter beslutningsmakten til hver enkelt så raskt som mulig. Ved å oppmuntre pasienter til å delta i beslutninger gjennom hele det kliniske møtet kan man bidra til å forhindre at personer som har blitt utsatt for menneskehandel, blir umyndiggjort eller traumatisert på nytt.

For å oppnå dette er det nødvendig å gi opplæring til alt personell, som assistenter og resepsjonsansatte, i tillegg til behandlende helsepersonell. Alt personell må være oppmerksomme og empatiske ovenfor pasientenes behov, og møte de på en inkluderende og respektfull måte. Når helsepersonell oppfordrer pasienter til å delta i utviklingen av sin behandlingsplan, øker det sannsynligheten for at pasienter føler at de deltar aktivt, og at de følger den foreskrevne behandlingen.
 

Opprett et 'trygt klinisk rom'

  • Tilrettelegg for et rettighetsbasert miljø:
    • imøtekommende lokaler og omgivelser, med erfarent personell og informasjon tilgjengelig på flere språk
    • pasientenes rettigheter formidles tydelig, muntlig og skriftlig
    • pasientenes rettigheter blir respektert til enhver tid, blant annet ved å sikre konfidensialitet og personvern
       
  • Alle ansatte må få opplæring i hvilken innvirkning traumer kan ha på atferd, og at traumereaksjoner hos pasientene kan manifestere seg som sinne, irritabilitet og krangel, eller tilbaketrekning og unngåelse.
     
  • Hvert møte - med behandlende helsepersonell eller ufaglært støttepersonell - kan ha en positiv eller negativ innvirkning på pasientens helse.
     
  • Forsøk alltid å ikke gjøre noen skade - utilsiktede avsløringer av menneskehandelshistorikk, brudd på taushetsplikt, dømmende kommentarer eller unødvendige/ufølsomme spørsmål om pasientens overgrepshistorie kan bidra til mistillit og frykt for helsevesenet. Helsetjenesten kan minimere potensialet for å retraumatisere menneskehandelsofre ved å sørge for å bruke erfarne/godt opplært personell og tydelige prosedyrer for å støtte pasientene gjennom akutt og langvarig helsehjelp. Det kan for eksempel være nyttig å vise pasientene hvordan deres pasientdata blir beskyttet, og å forklare at lovgivning og profesjonelle etiske retningslinjer forhindrer andre tilgang til disse opplysningene uten deres tillatelse eller en rettskjennelse.
     
  • Kommuniser på en rolig og tydelig måte - respekter pasientenes leseferdighetsnivå og språkforståelse, bruk tolk og/eller visuelle hjelpemidler for å sikre at pasienten forstår hva som skjer.
     
  • Det er viktig å gi pasientene presis og lettfattelig informasjon om hva som vil skje under undersøkelsen - før det skjer. Dette gir pasientene mulighet til å ta veloverveide beslutninger, og er spesielt viktig gitt pasientenes tidligere erfaringer med mangel på informasjon og kontroll under menneskehandelssituasjonen.
     
  • Vær forberedt på å diskutere informert samtykke ved hjelp av muntlige, visuelle og skriftlige verktøy. Helsepersonell bør i løpet av kontakten gjenta at anamneseopptak, undersøkelser og behandling er frivillig.  Gi informasjon både muntlig og skriftlig, gi pasienten flere muligheter til å stille spørsmål.
     
  • Myndiggjør pasientene - helsetjenester er frivillig og pasienter har rett til å bestemme hva de er komfortable med (eller ikke), basert på en tydelig informasjon om prosedyrene, undersøkelsen eller behandlingen. Retten til å avstå bør gjentas på jevnlige og passende stadier under kompliserte, langvarige eller stressende prosedyrer.
     
  • Helsepersonell og kontoransatte ha kunnskap om og forstå grensene for taushetsplikt og meldeplikt. Helsepersonell er i visse tilfeller forpliktet til å melde fra om visse typer atferd eller situasjoner, for eksempel ved selvmordsfare, seksuelle overgrep eller ved meldeplikt til barneverntjenesten. Pasienter bør gjøres oppmerksom på disse grensene for konfidensialitet i starten av møtet.
     
  • Ta i bruk et nettverk av ressurser for å ivareta pasientenes ulike behov. Helsepersonell bør være kjent med og henvise til andre hjelpetjenester og støtteorganisasjoner for å imøtekomme pasientenes behov for mat, bolig, husly, utdanning, juridisk hjelp m.m.

 

Les mer om traumebevisst tilnærming i arbeid med ofre for menneskehandel i The Trauma-Informed Code of Conduct (Helen Bamber Foundation, 2018):

The Trauma-Informed Code of Conduct (Helen Bamber Foundation 2018)
 

Les mer: 



Fotnoter/kilder:

IOM (2009): Caring for trafficked persons. Guidance for health providers.

Witkin, R. og Robjant, K. (2018): The Trauma-Informed Code of Conduct. For all Professionals working with Survivors of Human Trafficking and Slavery. London: Helen Bamber Foundation