Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge1
§ 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket
Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning.
Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, og heller ikke kan få statlig innkvartering, har vedkommende i en nødssituasjon rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven i en kort periode. Hjelp gis inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Det kan stilles krav om at vedkommende aktivt bidrar til egen utreise, blant annet kan det stilles krav om å skaffe nødvendige reisedokumenter.
§ 5. Dokumentasjon av lovlig opphold
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan kreve at søker dokumenterer lovlig opphold i riket.
Personer som oppholder seg ulovlig i Norge har i utgangspunktet ikke rett på andre sosiale tjenester enn opplysning, råd og veiledning. En person uten lovlig opphold kan imidlertid ha rett på rett til økonomisk stønad i en nødssituasjon. Hjelpeplikten er begrenset til tiden frem til vedkommende «i praksis kunne forlatt landet». Lengden på hjelpeplikten er derfor først og fremst styrt av tiden det tar å skaffe nødvendige reisedokumenter og organisere reisen hjem, ikke hvorvidt personen faktisk forlater landet.
Hjelpeplikten gjelder ikke personer med tilbud om statlig innkvartering, dvs. plass på asylmottak. Alle personer med endelig avslag på asylsøknad har tilbud om plass på mottak, etter instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet, og de blir dermed ansett som å få ivaretatt grunnleggende livsopphold der. Bestemmelsen er derfor mest aktuell for personer som har ulovlig opphold av andre årsaker enn at de har endelig avslag på asylsøknaden.
Det er viktig å huske at irregulære migranter har rett til opplysning, råd og veiledning, og at dette tiltaket, i likhet med andre tiltak etter sosialtjenesteloven, skal gis på en forsvarlig måte2. For at råd og veiledning skal gis på en forsvarlig måte, er det nødvendig med en grundig kartlegging av søkerens situasjon. Dette vil samtidig kunne avdekke eventuell utnyttelse (for eksempel menneskehandel), og er også nødvendig for en helhetlig, individuell vurdering av om vedkommende har rett til økonomisk stønad og midlertidig bolig i en nødssituasjon..
Fotnoter/kilder:
1 Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge
2 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) § 4
