De som har fått innvilget refleksjonsperiode, har fulle rettigheter etter lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven). De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad (sosialhjelp)¹. Når man har utnyttet alle aktuelle muligheter fullt ut, men disse ikke strekker til, har man krav på økonomisk stønad til livsopphold. Alle som søker sosialhjelp har krav på en individuell vurdering av sitt behov for hjelp til «forsvarlig livsopphold». Begrepet livsopphold innebærer mer enn dekning av grunnleggende behov som mat og tak over hodet. Utgiftsdekningen skal gjøre det mulig å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, tilpasset den generelle velferdsutviklingen og lokalsamfunnet personen er en del av².

Det blir regnet som god praksis å også tilby nødvendig sosialhjelp, ofte i form av såkalt nødhjelp (hjelp i en nødssituasjon)³, til personer som har søkt eller skal søke refleksjonsperiode - det vil si personer som har levert søknad, men venter på svar, og de som har lagd avtale med bistandsadvokat i den hensikt å søke. Det anbefales i slike tilfeller at helse-/sosialarbeideren som følger opp personen bistår vedkommende i kontakten med NAV, ved å f.eks. bekrefte at vedkommende er identifisert som et mulig offer for menneskehandel og er i en prosess der det skal søkes refleksjonperiode. Bistandsadvokaten kan også bidra med skriftlig bekreftelse på at søknad er levert og under behandling.