EU/EØS-borgere som har lovlig opphold i Norge, men ikke fast bopel (for eksempel fattige tilreisende EØS-borgere eller arbeidssøkere fra EU/EØS-land) kan ha rett til økonomisk stønad, dersom vedkommende selv ikke kan sørge for sitt livsopphold. Dette gjelder kun en svært begrenset periode, til vedkommende kanforventes å få bistand fra familiemedlemmer eller andre kilder i hjemlandet (ikke frem til slik bistand faktisk mottas). I praksis vil dette gjelde kanskje for ett eller noen få døgn, avhengig av personens situasjon.

EU/EØS-borgere med lovlig opphold og fast bopel i Norge, har fulle rettigheteretter sosialtjenesteloven, inkludert økonomisk sosialhjelp. Fast bopel handler om personens tilknytning til Norge, og krever en individuell vurdering.

I rundskriv til sosialtjenesteloven², står det følgende om fast bopel:

For at en person skal anses å ha fast bopel i Norge, er det en forutsetning at oppholdet er lovlig og ment å være av en viss varighet. Hvis det er tvil om en person er å anse å ha fast bopel, må NAV-kontoret foreta en konkret individuell vurdering. I denne helhetsvurderingen kan det blant annet legges vekt på om personen er folkeregistrert i Norge, har ektefelle og eventuelt barn bosatt i Norge, er medlem i folketrygden, har skattemessige forpliktelser i Norge, og personens bosituasjon. Det kan videre tas hensyn til oppholdets varighet og formål, og oppholdstid før søknad om sosiale tjenester fremmes, fremtidsplaner og formålet slik det fremkommer av oppholdsgrunnlaget vil være relevant.

Det er tilknytningen til Norge som er avgjørende for om en person anses å ha fast bopel. I avsnittet over er det nevnt ulike momenter som har betydning for utfallet i den enkelte sak. Fast bopel betyr ikke det samme som bolig, men bolig er ett av momentene i vurderingen. Jo lenger en person har oppholdt seg i Norge, jo større er sannsynligheten for at tilknytningen er tilstrekkelig, og at vedkommende har fast bopel.

I en informasjonsmelding³ fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Fylkesmennene presiseres dette nærmere:
En EØS-borger som har oppholdt seg lovlig i Norge over en viss tid, for eksempel i ett år, vil mest sannsynlig fylle kravet til fast bopel.

Arbeids- og velferdsdirektoratet presiserer⁴ at det ikke er en «ett-års-grense» for fast bopel, men at dette er ment som en pekepinn, og at det alltid må gjøres en individuell vurdering. Personer som har vært i Norge lengre enn ett år kan mangle tilstrekkelig tilknytning, for eksempel dersom de har vært i en utnyttelsessituasjon, og det kan være tilfeller der personer som har vært her under ett år som fyller kravet til fast bopel. Det er utgitt en veileder for NAV om vurdering av lovlig opphold for EØS-borgere⁵, men denne gir ingen anvisning på hvordan man vurderer fast bopel.

Alle EU/EØS-borgere har rett til opplysning, råd og veiledning. For at en person skal få opplysning, råd og veiledning av forsvarlig kvalitet, er det en forutsetning at vedkommende har fått anledning til å legge frem sin sak, og at det gjennomføres en kartlegging for å sikre at veiledningen er individuelt tilpasset. En kartlegging kan også være nødvendig for å avklare om vedkommende har rett til ytterligere tjenester etter loven, og om vedkommende befinner seg i en særskilt sårbar situasjon, for eksempel om personen er eller står i fare for å bli utnyttet i menneskehandel.