Overordnede rettigheter etter Europarådskonvensjonen


Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (Europarådskonvensjonen), som Norge ratifiserte i 2008, fastslår at personer som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel har rett til bistand til fysisk, psykisk og sosial restitusjon.

Ifølge artikkel 12 i Europarådskonvensjonen1 skal bistanden til ofre for menneskehandel som et minimum omfatte:

  1. en levestandard som kan sikre deres livsopphold gjennom tiltak som: egnet og trygt husvære, psykologisk og materiell bistand,
  2. tilgang til øyeblikkelig medisinsk hjelp,
  3. tolke- og oversettertjenester ved behov,
  4. rådgivning og informasjon, særlig om deres juridiske rettigheter og om tilgjengelige tjenester, på et språk de forstår,
  5. bistand som muliggjør at deres rettigheter og interesser kan bli presentert og vurdert på de rette stadier i straffeforfølgningen av lovbrytere,
  6. tilgang til utdanning for barn.


I tillegg fastslås det blant annet at:

  • personer som man har rimelig grunn til å tro har vært utsatt for menneskehandel, skal ikke måtte forlate landet før man har gjennomført prosedyre for å avklare dette (artikkel 10, punkt 2),
  • man skal behandle mulige ofre som barn og iverksette særskilte beskyttelsestiltak til alder er verifisert, når offerets alder er uviss og det er grunn til å tro at han eller hun er mindreårig (artikkel 10, punkt 3),
  • ofrenes privatliv og identitet skal beskyttes (artikkel 11)
  • man skal ta behørig hensyn til offerets sikkerhets- og beskyttelsesbehov (artikkel 12, punkt 2),
  • bistand til ofre ikke skal være avhengig av om personen er villig til å vitne i en straffesak (artikkel 12, punkt 6),
  • tjenester skal ytes på grunnlag av samtykke og informasjon, og med hensyn til barns rettigheter og særlige behov hos personer som befinner seg i en utsatt stilling (artikkel 12, punkt 7)
  • refleksjonsperiode på minst 30 dager (i Norge har den 6 måneders varighet) skal gis når det er rimelig grunn til å tro at en person er utsatt for menneskehandel (artikkel 13)
  • fornybar oppholdstillatelse skal utstedes ofre når deres opphold anses nødvendig grunnet deres personlige situasjon, eller for deres samarbeid med myndighetene under etterforskning eller straffeforfølgning (artikkel 14, punkt 1), men kan trekkes tilbake eller nektes fornyelse etter vilkår i nasjonal lovgivning (artikkel 14, punkt 3),
  • ofre skal ha rett til juridisk bistand og fri rettshjelp, og rett til erstatning (artikkel 15)
  • ved retur til hjemland eller annet land der vedkommende har lovlig opphold skal det tas behørig hensyn til vedkommendes rettigheter, sikkerhet og verdighet, og til statusen for en eventuell straffeforfølgelse av bakmenn, og tilbakeføringen skal helst skje frivillig (artikkel 16, punkt 2),
  • det skal etableres returprogrammer med formål om å hindre at ofre blir utnyttet på nytt, og som skal bidra til reintegrering i utdanningssystemet og/eller arbeidsmarkedet (artikkel 16, punkt 5),
  • mindreårige ofre skal ikke tilbakeføres til et annet land dersom en risiko- og sikkerhetsvurdering indikerer at retur ikke vil være til barnets beste (artikkel 16, punkt 7),
  • man skal innta et likestillingsperspektiv ved utarbeiding, implementering og evaluering av tiltak for ofre for menneskehandel (artikkel 17), og at
  • det skal være adgang til å avstå fra å idømme ofre straff for deres deltakelse i ulovlig virksomhet, dersom deres deltakelse skyldes at de har blitt tvunget til det (artikkel 26).


Faktisk tilgang til helsetjenester, bolig, sosiale tjenester og arbeidsrettede tiltak er avhengig av personens oppholdsstatus. Les mer om hvilke rettigheter mulige ofre for menneskehandel, med ulik oppholdsstatus, har:



Fotnoter/kilder:

Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel ETS nr. 197