Rett til arbeid - EU/EØS-borgere


Rett til å ta arbeid:
I prinsippet kan alle EU/EØS-statsborgere søke på alle stillinger utlyst i EU/EØS-land. De har rett til å ta arbeid i alle EU/EØS-land og til å bli ansatt på samme vilkår som landets borgere.

Arbeidsvilkår:
Når man arbeider i et annet EU/EØS-land har man som EØS-statsborger rett til samme arbeidsvilkår som landets egne borgere både når det gjelder lønn, oppsigelse, arbeidervern og tiltak for å verne om helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

Skatt:
Som en hovedregel skal man oppgi og skatte av hele sin inntekt i det landet man arbeider i.                                                                                                                                                                                                                   


EØS-avtalens regler innebærer at arbeidsinnvandrere fra EØS skal likebehandles med norske statsborgere når det gjelder rett til å søke arbeid og arbeidsvilkår1. De opparbeider også samme rett til arbeidsbaserte ytelser som norske statsborgere. Hvilken bistand de har tilgang til, avhenger av om de er arbeidssøkere eller arbeidstakere som har opparbeidet seg rettigheter.

NAV kan gi bistand til arbeidssøkere i form av informasjon om jobbmuligheter og regelverk, veiledning i jobbsøking, og formidling til arbeidsmarkedstiltak som praksisplasser, kurs og lønnstilskudd. Arbeidsmarkedsloven2 gjelder alle med lovlig opphold i Norge, inkludert EU/EØS-borgere, og det er ikke krav om opptjente dagpengerettigheter for å vurderes for et arbeidsrettet tiltak. Arbeidsrettede tiltak tildeles etter en individuell vurdering av behovet for bistand og hensiktsmessigheten av å sette inn tiltak for å styrke mulighetene til å skaffe og/eller beholde arbeid3. Nyankomne arbeidssøkere med få kvalifikasjoner og som ikke snakker norsk, vil ofte vurderes til å ha liten sjanse til å møte arbeidslivets krav, og får i liten grad praktisk bistand til å skaffe seg arbeid i Norge4. Det er dermed hovedsakelig de arbeidsmigrantene som allerede har jobbet i Norge, og har opparbeidet rettigheter til ytelser, som får innvilget arbeidsrettede tiltak.

Utenlandske arbeidssøkere kan finne informasjon om hvordan de kan søke jobb i Norge på nettstedene www.workinnorway.no (Work in Norway – The Official Guide) og www.nyinorge.no (Ny i Norge – Praktiske opplysninger fra offentlige etater).

Utenlandske arbeidssøkere kan også få informasjon og veiledning hos ulike frivillige organisasjoner, som Caritas ressurs- og informasjonsentre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen, og Robin Hood-huset i Bergen.

Caritas ressurs- og informasjonssentre i OsloBergenTrondheimStavanger og Drammen tilbyr blant annet:
- informasjon og veiledning
- juridisk rådgivning,
- hjelp til jobbsøking
- en rekke kurs innen norsk, data og annen kompetanseheving.


Arbeidsmigranter som har skaffet seg jobb, kan henvende seg til et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) for å få ordnet det praktiske knyttet til registrering, skattekort, flyttemelding m.m. Her kan man også få informasjon og veiledning om lover og regler i norsk arbeidsliv.
 

Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA)

I Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Kirkenes har politiet, UDI, Skatteetaten og Arbeidstilsynet opprettet egne Servicesentre for utenlandske arbeidstakere (SUA). Her kan arbeidsmigranter fra EU/EØS blant annet

  • få utstedt registreringsbevis
  • søke om skattekort, og samtidig få tildelt D-nummer5
  • melde flytting til Norge, og samtidig få tildelt norsk fødselsnummer få informasjon og veiledning om lover og regler i norsk arbeidsliv

NB! Man må i de fleste tilfeller bestille time. Se www.sua.no for mer informasjon om hva servicesentrene kan hjelpe med, og hva man må gjøre på forhånd.

 



Fotnoter/kilder:

1 NAV: Rettigheter i EØS-avtalen
2 Lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)
Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) § 1-3
4  Friberg, Elgvin,  og Djuve (2013): Innvandrerne som skulle klare seg selv. Når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati. Oslo: Fafo (Fafo-rapport 2013:3)
5 D-nummer: Er nødvendig for registrering i Folkeregisteret, tildeling av skattekort m.m., og tildeles personer som ikke har norsk fødselsnummer.