Når du yter helsehjelp eller gir sosialfaglig oppfølging til personer som har blitt utsatt for menneskehandel, må du ta særskilt hensyn til den enkeltes helse, sikkerhet og velferd.
Personer som har vært gjennom traumatiske hendelser, må gjenvinne en følelse av trygghet, verdighet og kontroll over sin egen kropp og sine egne handlinger. De må oppmuntres til å søke informasjon, stille spørsmål og fatte sine egne valg. Helse- og sosialarbeidere kan tilrettelegge for dette ved å vektlegge informasjon, konfidensialitet, informert samtykke og individuelle beslutningsprosesser. Personer som er eller har vært utsatt for menneskehandel er sårbare, og ved videre henvisning må man ha fokus på sikkerhet og individuell tilrettelegging.
Følgende veiledende prinsipper anses som god praksis for alle fagpersoner som er i kontakt med mulige ofre for menneskehandel1. Disse standardene for etikk og menneskerettigheter bør integreres i alle former for helsehjelp og sosialfaglig oppfølging av personer som har vært utsatt for menneskehandel eller annen utnyttelse.
1. Følg WHOs anbefalinger for etikk og sikkerhet ved samtaler med mulige ofre for menneskehandel
Ti veiledende prinsipper for etikk og sikkerhet ved samtaler med mulige ofre for menneskehandel1
2. Se på all kontakt med mulige ofre for menneskehandel som en mulighet til å forbedre deres livssituasjon. Hvert møte med et mulig offer kan ha positive eller negative effekter på vedkommendes helse og øvrige livssituasjon.
3. Prioriter sikkerheten til pasienten/brukeren, deg selv og annet personell ved å vurdere risiko og ta velinformerte beslutninger basert på råd- og veiledning. Vær oppmerksom på sikkerhetsmessige faktorer og potensielle farer for ofrene eller deres familiemedlemmer.
4. Helsehjelp og sosialfaglig oppfølging skal gis på en respektfull og likeverdig måte, som ikke diskriminerer basert på kjønn, alder, sosial klasse, seksuell orientering, religion, rase eller etnisitet. Helse- og sosialarbeidere skal respektere rettighetene og verdigheten til alle sårbare personer.
5. Vær forberedt ved å ha informasjon om aktuelle henvisningsinstanser tilgjengelig, inkludert tjenester som tilbyr husly, sosiale tjenester og juridisk rådgivning. Hvis du gir informasjon til mulige ofre som fremdeles kan være i kontakt med bakpersonene, må dette gjøres diskret, for eksempel med små papirlapper som lett kan skjules.
6. Samarbeid med andre hjelpeinstanser for å iverksette tiltak som er tilpasset de forskjellige behovene til ofre for menneskehandel.
7. Konfidensialitet og personvern er særskilt viktig for ofre for menneskehandel og deres familier. Forsikre deg om at all kommunikasjon med og om ofre for menneskehandel blir behandlet konfidensielt, og at hver enkelt person føler seg trygg på at hans eller hennes personvern respekteres.
8. Gi informasjon på en måte som ofrene for menneskehandel kan forstå. Gi informasjon om behandlingss-/oppfølgingsplaner, formål og prosedyrer på et språk personen forstår, og på en aldersadekvat og kultursensitiv måte. Ta den tiden som er nødvendig for å være sikker på at personen forstår hva som blir sagt og har muligheten til å stille spørsmål. Dette er et viktig skritt før du ber om informert samtykke.
9. Få frivillig, informert samtykke. Før du deler eller overfører informasjon om personen, og før du begynner prosedyrer for å diagnostisere, behandle, følge opp eller henvise, er det nødvendig å innhente personens frivillige informerte samtykke. Hvis en person samtykker i at informasjon om dem eller andre kan deles, må du bare oppgi det som er nødvendig for å hjelpe personen (f.eks. ved henvisning til en annen tjeneste) eller for å hjelpe andre (f.eks. andre ofre for menneskehandel).
10. Respekter rettighetene, valgene og verdigheten til hver enkelt person ved å:
11. Unngå å kontakte myndighetene, for eksempel politiet eller utlendingsforvaltningen, med mindre du får samtykke fra personen. Ofre for menneskehandel kan ha gode grunner til å unngå myndighetene. Forsøk å diskutere akseptable alternativer og få samtykke før du handler.
12. Oppbevar all informasjon om ofre for menneskehandel på en sikker måte. Saksmapper bør kodes når det er mulig og oppbevares forsvarlig innlåst, digital informasjon skal lagres på sikker måte og beskyttes av passord.
Disse prinsippene kan danne grunnlag for rettighetsbaserte omsorgsstrategier som anerkjenner sårbarheten til individer som er eller har vært utsatt for menneskehandel.
Spesiell merknad angående barn: Hjelp og omsorg for barn som har blitt misbrukt eller utnyttet krever spesiell oppmerksomhet. Bruk de ovennevnte prinsippene på barn, inkludert deres rett til å delta i beslutninger som vil påvirke dem. Hvis en beslutning tas på vegne av et barn, bør barnets beste være det overordnede hensynet, og passende prosedyrer bør følges. Helse- og sosialarbeidere har meldeplikt til barneverntjenesten ved bekymring for at et barn er eller står i fare for å bli utsatt for menneskehandel. Se Kan personen du er bekymret for være mindreårig?
Les mer:
Fotnoter/kilder:
1 IOM (2009): Caring for trafficked persons. Guidance for health providers.
2 Krisesentersekretariatet (2005): Veileder: Etikk og sikkerhet i samtale med kvinner utsatt for menneskehandel.