Personer som er utsatt for kriminalitet kan1
- ha fysiske skader som virker å være påført av andre
- være barn som oppholder seg i store grupper med jevnaldrende, eller er i følge med voksne som ikke kan dokumentere et akseptabelt omsorgsforhold
- selge narkotika, tyvegods eller andre ulovlige varer
- begå lommetyverier, butikknaskeri eller annen vinningskriminalitet
- bli utsatt for eller truet med straff dersom de ikke stjeler/selger nok
- leve som gjengmedlemmer, med voksne som ikke er i slekt med dem
- leve og reise i større grupper over større avstander
- ha en historikk der de er registrert i forbindelse med vinningskriminalitet i flere byer/land
- være registrert i flere land med ulike identiteter
- være registrert av barnevernmyndigheter i flere byer/land
Se også: Utnyttelse til kriminalitet
Indikatorlisten ovenfor må ses i sammenheng med personens helhetlige livssituasjon, og spesielle "røde flagg" i kontakten. Eksempler på dette kan være at personen:
- ledsages av en annen, som ikke lar personen være alene med representanter for hjelpeapparatet, som ikke lar personen snakke for seg selv, og/eller som tolker for dem
- forteller en tilsynelatende innlært eller inkonsekvent historie, oppfører seg som de er instruert av andre
- mangler kontroll over eget pass/id-papirer
- har ingen eller bare delvis tilgang til egen inntekt
- kjenner ikke, eller vil ikke oppgi, adressen til egen bolig eller arbeidssted
- har ingen eller begrenset tilgang til kontakt med familie eller venner, nødvendig helsehjelp, viser mistillit til myndighetspersoner
- gir inntrykk av at deres bevegelser er overvåket, mottar hyppige telefonanrop eller sms i løpet av kontakten
- har skader som kan være forårsaket av vold eller uverdige arbeidsforhold, er uvillig eller nølende med å svare på spørsmål om skaden
- er bundet av gjeld som må tilbakebetales
Se også følgende oversikter over tegn/indikatorer på utnyttelse:
