Råd om gjennomføring av samtalen



Råd om gjennomføring av samtaler med voksne mulige ofre for menneskehandel:

  • Sørg for at samtalen kan foregå uforstyrret og uten avbrytelser, uten andre tilstede (enn eventuelt tolk).
     
  • Forklar din rolle, og de forpliktelser du har når det gjelder regler om opplysnings- og taushetsplikt.
     
  • Forklar at du er bekymret for personen, og at det er mulig å søke bistand og beskyttelse dersom personen ønsker det. Informasjon om personens rettigheter og muligheter for beskyttelse og bistand, må være konkret og realistisk.
     
  • Det kan være nødvendig å gjenta viktig informasjon flere ganger, og stille kontrollspørsmål for å sikre at personen har oppfattet det du har ment å formidle.
     
  • De færreste begreper er entydige, og dine spørsmål og budskap tillegges ikke alltid samme meningsinnhold hos personen du snakker med. Forsøk å unngå ord som «menneskehandel», «tvang» og «offer». Spør åpent om det er noe personen trenger hjelp til, og lytt til det som blir sagt – både på og mellom linjene. Å spørre noen direkte om de er utsatt for menneskehandel eller er under tvang, har som regel lite for seg. Man bør heller forsøke å skape seg et bilde av hvilke forhold personen lever og arbeider under ved å stille spørsmål ut fra ulike vinkler.
     
  • Eksempler på konkrete spørsmål kan være:
    • Kan du forlate boligen/arbeidsstedet når du selv ønsker det?
    • Må du be noen om lov til å oppsøke lege, frisør, butikker eller lignende?
    • Får du lønn fra arbeidsgiver til egen bankkonto som bare du har tilgang til?
    • Bestemmer du selv hvilke tjenester du tilbyr og hvilke kunder du tar imot?
    • Bestemmer du over ditt eget pass/reisedokument?
    • Bestemmer du over post som er adressert til deg, eller det andre som leser den?
    • Har du egen nøkkel til boligen?
    • Har du kjøpt SIM-kort til mobiltelefonen selv? Kan du bytte SIM-kort eller telefonnummer når du selv måtte ønske?
       
  • Det kan bli nødvendig å avbryte samtalen, og heller gjennomføre mer utfyllende samtaler på et senere tidspunkt. Å fortelle om smertefulle erfaringer kan utløse sorgreaksjoner, emosjonelt stress, angst, apati eller utagerende atferd. Det er viktig å tilby omsorg og trygghet til personer i akutt krise.
     
  • Ikke gi løfter eller råd: Personen vil kanskje ha en rekke spørsmål knyttet til om han eller hun får bli i Norge, om jobb, bolig og ulike hjelpetiltak. Ikke lov at alt lett vil ordne seg!  Du trenger ikke gi svar eller råd som den første hjelperen.
     
  • Dersom personen ønsker hjelp, er det lurt å ta kontakt med ROSA eller annet adekvat hjelpetilbud der og da.
     
  • Dersom personen ikke vil ha hjelp der og da, men vil tenke på saken, bør du gi med informasjon om hvor de kan henvende seg (for eksempel ROSA-telefonen), samtidig som du tilbyr en ny avtale.
     
  • Dersom personen hevder at han eller hun ikke er utnyttet, og at informasjonen du har kommet med er irrelevant for vedkommende, send likevel med informasjon om ROSA-telefonen – i tilfelle personen senere ombestemmer seg, eller i tilfelle det er aktuelt for andre han eller hun er i kontakt med.


Ofre for menneskehandel vil ofte avslå tilbud om bistand og beskyttelse, og mange vil avvise alle forsøk på samtale. Uansett utfallet av samtalen, har det hatt en verdi i seg selv at noen har vist at de har brydd seg, og tatt seg tid til å informere om rettigheter og muligheter. Dette kan også være avgjørende for at personen senere vet hvor vedkommende kan henvende seg, dersom han eller hun ønsker hjelp på et senere tidspunkt.

Se også Krisesentersekretariatets veileder «Etikk og sikkerhet i samtale med kvinner utsatt for menneskehandel».



Fotnoter/kilder:

KOM 2008: Veileder – Identifisering av mulige ofre for menneskehandel
Krisesentersekretariatet (2007): Veiviser til assistanse - for kvinner utsatt for menneskehandel