Identifisering av mulige ofre: Hva, hvem og hvorfor?


Det er viktig å avklare om en person kan være utsatt for menneskehandel, fordi det kan:

  • bidra til å stoppe eller forebygge utnyttelse
  • sikre at personen får informasjon om sine rettigheter til bistand og beskyttelse
  • henvise personen til rette instanser for videre spesialisert assistanse
  • overholde meldeplikt til barnevernet

Identifisering er også nødvendig for at politi og påtalemyndighet eventuelt skal kunne etterforske og straffeforfølge bakpersonene.

Hvorfor akkurat jeg?

- Fordi du har mulighet! 

Viser en person tillit til akkurat deg, og virker mottakelig for informasjon - grip muligheten.  Du trenger ikke å være ekspert. Alt du behøver er å vite at hjelpen finnes og hvordan komme i kontakt med aktuelle instanser som kan overta ansvaret og følge opp saken videre.

- Fordi du kan ha plikt!

Etter straffeloven § 1961 har man plikt til å varsle eller på annen måte forsøke å avverge alvorlige straffbare handlinger som frihetsberøvelse, voldtekt, grov kroppsskade og misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold for å skaffe seg seksuell omgang2. Man har også plikt til å melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel3.

                                   Kilder: Krisesentersekretariatet4, straffeloven, barnevernloven


I Norge skilles det mellom å identifisere mulige ofre for menneskehandel og verifisering av ofre. Alle instanser eller personer som blir bekymret for om en person kan være i en menneskehandelsituasjon, har et ansvar for å identifisere personen som et mulig offer og sette han eller hun i kontakt med ansvarlige myndigheter og hjelpetiltak. Det er altså ingen spesifikk etat, organisasjon eller tjeneste som har enerett eller hovedansvar for å avdekke mulige ofre for menneskehandel. Ved mistanke om at personen som utnyttes er mindreårig, utløses meldeplikt til barneverntjenesten.

Det er politi/påtale, utlendingsmyndigheter eller barneverntjenesten som verifiserer ofre for menneskehandel. Etatenes arbeidsoppgaver er knyttet til henholdsvis avdekking og straffeforfølgelse av kriminelle, behandling av søknader om arbeids- og oppholdstillatelser, og vurdering av barns omsorgssituasjon.

  • Politi og påtalemyndighetene verifiserer en person som offer for menneskehandel ved at han eller hun får status som fornærmet eller vitne i en straffesak, og når det foreligger en rettskraftig dom mot bakmenn.
  • Utlendingsmyndighetene verifiserer ved å innvilge personen midlertid eller varig oppholdstillatelse i Norge, der utnyttelse i menneskehandel er hovedbegrunnelse.
  • Barneverntjenesten verifiserer når de begrunner iverksatte tiltak med at barnet har vært, er, eller står i fare for å bli utnyttet i menneskehandel. Barneverntjenesten trenger imidlertid ikke dokumentere at barn er utsatt for menneskehandel for å iverksette tiltak – det avgjørende er om barnet er utsatt for omsorgssvikt eller mishandling, eller har vist alvorlige atferdsvansker.

Vær oppmerksom på at politi, utlendingsmyndigheter og barnevern kan konkludere ulikt, fordi de arbeider ut fra ulike lovverk, har ulike formål med sine vurderinger/vedtak, og har ulike krav til bevis og sannsynliggjøring. Et negativt vedtak hos en av instansene behøver ikke nødvendigvis føre til negative vedtak hos andre, og kan heller ikke regnes som en avkreftelse på at personen er utsatt for menneskehandel.

Eksempler:

  • Politiet kan ha for lite opplysninger om bakmenn til å iverksette en etterforskning av en mulig menneskehandelssak, selv om de vurderer offerets historie som troverdig.
  • Utlendingsmyndighetene kan vurdere at en person ikke oppfyller kravene til beskyttelse (asyl) eller andre typer oppholdstillatelse, selv om de anerkjenner at vedkommende kan ha vært utsatt for menneskehandel.
  • Situasjonen kan også endres over tid: En person som på et tidspunkt ble vurdert til å ikke være utnyttet, kan på et senere tidspunkt identifiseres og verifiseres som offer.


Les mer:



Fotnoter/kilder:

1 Lov om straff (straffeloven) § 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold
2 Se mer om avvergingsplikten på dinutvei.no
3 Lov om barneverntjenester (barnevernloven) § 6-4. Opplysningsplikt
Krisesentersekretariatet (2007): Veiviser til assistanse - for kvinner utsatt for menneskehandel